Forslag til kutt

• DFØ viser 1,1 mrd. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 98,1 mill. kr fra året før.
• Statens vegvesen har også åpne Doffin-spor for Rammeavtale sektorspesifikk innsikt og analyse (transportteknologi), med 50,0 mill. kr i kjent kontraktsverdi og signaler for myk konsulenttjeneste, diffust formål, eldre åpent avtalespor, sist oppdatert 10.07.2024.
• Statens vegvesen har 19 ferske konsulentspor fra 2025 eller senere, 19 ferske rammeavtaler, 2 eldre åpne avtalespor, 10 myke konsulentspor og 8 diffuse formålsspor i den åpne bonanza-flaten.
• Statens vegvesen har en fersk styringssyklus med tydelig måletrykk, samt spriksignal 10.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 1,3 mrd. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 664 mill. kr fra året før.
• Forsvarsmateriell har en fersk styringssyklus med tydelig måletrykk, samt spriksignal 32.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 233 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 49,7 mill. kr fra året før.
• Digitaliseringsdirektoratet har også åpne Doffin-spor for Rammeavtale for kjøp av prosjektledelse og -støtte, med 50,0 mill. kr i kjent kontraktsverdi og signaler for fersk aktivitet, myk konsulenttjeneste, diffust formål, fersk rammeavtale, sist oppdatert 12.02.2026.
• Digitaliseringsdirektoratet har 5 ferske konsulentspor fra 2025 eller senere, 5 ferske rammeavtaler, 0 eldre åpne avtalespor, 5 myke konsulentspor og 5 diffuse formålsspor i den åpne bonanza-flaten.
• Digitaliseringsdirektoratet har en fersk styringssyklus med aktivitetstung rapportering, samt spriksignal 60.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 266 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 57,6 mill. kr fra året før.
• Utlendingsdirektoratet har et eldre, men fortsatt lesbart styringsspor med tydelig måletrykk, samt spriksignal 14.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 257 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 54,7 mill. kr fra året før.
• Arbeids- og velferdsdirektoratet har en fersk styringssyklus med tydelig måletrykk, samt spriksignal 62.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 25,3 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 14,2 mill. kr fra året før.
• Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har også åpne Doffin-spor for 415 Rammeavtale program-, prosjekt- og senior prosjektleder, med 900 mill. kr i kjent kontraktsverdi og signaler for myk konsulenttjeneste, eldre åpent avtalespor, sist oppdatert 02.12.2024.
• Norsk nukleær dekommisjonering har 0 ferske konsulentspor fra 2025 eller senere, 0 ferske rammeavtaler, 6 eldre åpne avtalespor, 6 myke konsulentspor og 0 diffuse formålsspor i den åpne bonanza-flaten.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 96,5 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 2,0 mill. kr fra året før.
• Utdanningsdirektoratet har også åpne Doffin-spor for Rammeavtale IT-konsulenttjenester 2025 - 2029, med 900 mill. kr i kjent kontraktsverdi og signaler for fersk aktivitet, fersk rammeavtale, sist oppdatert 16.06.2025.
• Utdanningsdirektoratet har 6 ferske konsulentspor fra 2025 eller senere, 6 ferske rammeavtaler, 0 eldre åpne avtalespor, 0 myke konsulentspor og 0 diffuse formålsspor i den åpne bonanza-flaten.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• DFØ viser 126 mill. kr i konsulentpregede utgifter i 2025, opp 28,7 mill. kr fra året før.
• Statens Pensjonskasse har en fersk styringssyklus med tydelig måletrykk, samt spriksignal 32.

Dette er en maskinell prioritering basert på åpne kilder. Beløpet er et aktivt kostnadsspor, ikke et sikkert innsparingstall.

• Brukervennlige registertjenester har 117 mill. kr i budsjettsprik, tilsvarende 26,2 % mellom opprinnelig og gjeldende budsjett.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Nærings- og fiskeridepartementet · Modell KS2 · Publisert 19.06.2022 · Eldre dokumentert spor · Opprinnelig 446 mill. kr · Gjeldende 563 mill. kr · Sprik 117 mill. kr · Sprik 26,2 % · budsjettsprik · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Brukervennlige registertjenester er markert i prosjektsporet for stort sprik, eldre dokumentert spor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 5 sprekk-/forsinkelsessignaler, 62 usikkerhetssignaler og 43 samfunnsøkonomiske signaler.
• Nærings- og fiskeridepartementet har samtidig 41,4 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 20,4 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• Norges musikkhøgskole har negativ netto nåverdi på 69,0 mill. kr.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Kunnskapsdepartementet · Modell KS1 · Publisert 22.12.2021 · Eldre dokumentert spor · NNV −69 mill. kr · negativ NNV · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Norges musikkhøgskole er markert i prosjektsporet for eldre dokumentert spor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, negativ NNV, med 3 sprekk-/forsinkelsessignaler, 7 usikkerhetssignaler og 24 samfunnsøkonomiske signaler.
• Kunnskapsdepartementet har samtidig 35,1 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 15,2 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• Fremtidens tollbehandling har 140 mill. kr i budsjettsprik, tilsvarende 16,3 % mellom opprinnelig og gjeldende budsjett.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Tolletaten · Modell KS2 · Publisert 12.09.2025 · Ferskt prosjektspor · Opprinnelig 858 mill. kr · Gjeldende 998 mill. kr · Sprik 140 mill. kr · Sprik 16,3 % · budsjettsprik · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Fremtidens tollbehandling er markert i prosjektsporet for stort sprik, ferskt prosjektspor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 1 sprekk-/forsinkelsessignaler, 41 usikkerhetssignaler og 22 samfunnsøkonomiske signaler.
• Tolletaten har samtidig 19,4 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 8,8 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• Campus Romerike har negativ netto nåverdi på 1,3 mrd. kr.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Kunnskapsdepartementet · Modell KS1 · Publisert 21.07.2025 · Ferskt prosjektspor · Stort prosjektløp · Opprinnelig 1,8 mrd. kr · NNV −1,3 mrd. kr · Stor negativ NNV · negativ NNV · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Campus Romerike er markert i prosjektsporet for stort prosjektløp, stor negativ NNV, ferskt prosjektspor, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, negativ NNV, med 0 sprekk-/forsinkelsessignaler, 9 usikkerhetssignaler og 49 samfunnsøkonomiske signaler.
• Kunnskapsdepartementet har samtidig 35,1 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 15,2 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• E134 Oslofjordforbindelsen har 582 mill. kr i budsjettsprik, tilsvarende 11,3 % mellom opprinnelig og gjeldende budsjett.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Samferdselsdepartementet · Modell KS2 · Publisert 01.07.2021 · Eldre dokumentert spor · Stort prosjektløp · Opprinnelig 5,2 mrd. kr · Gjeldende 5,7 mrd. kr · Sprik 582 mill. kr · Sprik 11,3 % · budsjettsprik · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• E134 Oslofjordforbindelsen er markert i prosjektsporet for stort prosjektløp, stort sprik, eldre dokumentert spor, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 0 sprekk-/forsinkelsessignaler, 29 usikkerhetssignaler og 19 samfunnsøkonomiske signaler.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• Nye Altinn ligger med et gjeldende budsjett på 1,3 mrd. kr i prosjektmodellen.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet · Modell KS2 · Publisert 14.03.2024 · Ferskt prosjektspor · Stort prosjektløp · Gjeldende 1,3 mrd. kr · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Nye Altinn er markert i prosjektsporet for stort prosjektløp, ferskt prosjektspor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 7 sprekk-/forsinkelsessignaler, 40 usikkerhetssignaler og 10 samfunnsøkonomiske signaler.
• Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) har samtidig 79,9 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 79,9 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• NTNU campussamling har tydelige prosjekt- og risikosignaler i KUDOS-sporet.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Kunnskapsdepartementet · Modell KS2 · Publisert 29.06.2023 · Eldre dokumentert spor · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• NTNU campussamling er markert i prosjektsporet for eldre dokumentert spor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 8 sprekk-/forsinkelsessignaler, 61 usikkerhetssignaler og 19 samfunnsøkonomiske signaler.
• Kunnskapsdepartementet har samtidig 35,1 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 15,2 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• Fremtidens innkreving ligger med et gjeldende budsjett på 1,8 mrd. kr i prosjektmodellen.
• Prosjektflaten oppsummerer løpet som: Etat Finansdepartementet · Modell KS2 · Publisert 19.05.2021 · Eldre dokumentert spor · Stort prosjektløp · Opprinnelig 3,7 mrd. kr · Gjeldende 1,8 mrd. kr · sprekk/forsinkelse · usikkerhet · samfunnsøkonomi.
• Prosjektflaten har 8 ferske prosjektspor fra 2024 eller senere og 14 eldre dokumenterte prosjektspor i dagens utvalg.
• Fremtidens innkreving er markert i prosjektsporet for stort prosjektløp, eldre dokumentert spor, forsinkelse/sprekk, høy usikkerhet, svak samfunnsøkonomi, med 2 sprekk-/forsinkelsessignaler, 92 usikkerhetssignaler og 78 samfunnsøkonomiske signaler.
• Finansdepartementet har samtidig 11,7 mill. kr i aktiv utgiftsvekst, med 4,4 mill. kr økning fra året før.
• Kontrollsporet oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Navngitt etat · Anskaffelsesspor · PDF-tekst 54.

Dette er en heuristisk kobling mellom prosjektmodell, aktiv utgiftsvekst og styrings-/kontrollspor. Den viser leseretning, ikke et sikkert innsparingstall.

• STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 347 mill. kr i kjent samlet beløp.
• STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, stiftelse i de åpne tilskuddskildene.
• Tilskudd.no: 88,1 mill. kr i Tilskot til samfunnsnyttige og humanitære organisasjonar frå speleoverskotet til Norsk Tipping · Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner · 1 001 619 873 kr · Stiftelse · Ideelle organisasjoner · 2496 ansatte · Tverrkilde.
• Kulturdirektoratet: 200 000 kr i Romer viser vei · 2 kilder · 346 601 861 kr · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• DNV AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 68,9 mill. kr i kjent samlet beløp.
• DNV AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde i de åpne tilskuddskildene.
• Forskningsrådet: 16,0 mill. kr i Plattform for autonome KI-agenter i maritim næring · IPNÆRINGSLIV24 · Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024 · 2 kilder · 69 004 954 kr · Tverrkilde.
• Støtteregisteret: 5,5 mill. kr i CLIMIT Demo · 2 kilder · 69 004 954 kr · Diffust språk · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• DNB BANK ASA går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 202 mill. kr i kjent samlet beløp.
• DNB BANK ASA er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin i de åpne tilskuddskildene.
• Støtteregisteret: 3,0 mill. kr i Lade- og fylleinfrastruktur for tunge kjøretøy · 2 kilder · 202 009 443 kr · Drift/admin · Tverrkilde · Sårbar funksjon.
• Forskningsrådet: 2,2 mill. kr i Ambit Stochastics for Financial Markets · NAERINGSPH · Nærings-ph.d. – doktorgradsprosjekt i bedrift 2025 · 2 kilder · 202 009 443 kr · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• INITIAL FORCE AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 20,2 mill. kr i kjent samlet beløp.
• INITIAL FORCE AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin, mellomledd, kommersiell i de åpne tilskuddskildene.
• Forskningsrådet: 16,0 mill. kr i Virtual coaching assistant: Towards a sustainable coaching industry · IPNÆRINGSLIV25 · Innovasjonsprosjekter i næringslivet: Industri og tjenestenæringer · 2 kilder · 20 242 000 kr · Tverrkilde.
• Støtteregisteret: 2,1 mill. kr i Nærings-ph.d. - doktorgradsprosjekt i bedrift · 2 kilder · 20 242 000 kr · Aksjeselskap · Private aksjeselskaper mv. · 20 ansatte · Drift/admin · Mellomledd · Diffust språk · Kommersiell · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• GE HEALTHCARE AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 16,5 mill. kr i kjent samlet beløp.
• GE HEALTHCARE AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin, mellomledd, kommersiell i de åpne tilskuddskildene.
• Forskningsrådet: 12,1 mill. kr i Green X - Transitioning to circular economy and green carbon solvents by applying novel, continuous manufacturing of contrast media · IPNÆRINGSLIV24 · Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024 · 2 kilder · 16 482 000 kr · Tverrkilde.
• Støtteregisteret: 2,1 mill. kr i Nærings-ph.d. - doktorgradsprosjekt i bedrift · 2 kilder · 16 482 000 kr · Aksjeselskap · Private aksjeselskaper mv. · 1159 ansatte · Drift/admin · Mellomledd · Diffust språk · Kommersiell · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• NEXANS NORWAY AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 11,6 mill. kr i kjent samlet beløp.
• NEXANS NORWAY AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin, mellomledd, kommersiell i de åpne tilskuddskildene.
• Forskningsrådet: 9,5 mill. kr i Ekstrudert XLPE-Isolasjon under Temporære Overspenninger · IPNÆRINGSLIV24 · Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024 · 2 kilder · 11 597 000 kr · Tverrkilde · Offentlig kunnskap.
• Støtteregisteret: 2,1 mill. kr i Nærings-ph.d. - doktorgradsprosjekt i bedrift · 2 kilder · 11 597 000 kr · Aksjeselskap · Private aksjeselskaper mv. · 2076 ansatte · Drift/admin · Mellomledd · Diffust språk · Kommersiell · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• ÅKP AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 11,1 mill. kr i kjent samlet beløp.
• ÅKP AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin, mellomledd, kommersiell i de åpne tilskuddskildene.
• Støtteregisteret: 5,3 mill. kr i Bedriftnettverk · 2 kilder · 11 147 360 kr · Aksjeselskap · Kommunalt eide aksjeselskaper mv. · 23 ansatte · Drift/admin · Mellomledd · Diffust språk · Kommersiell · Tverrkilde.
• Forskningsrådet: 500 000 kr i Maritime Cyber Security Adoption · IKTPLUSS · Forskerprosjekt for fornyelse og utvikling av IKT · 2 kilder · 11 147 360 kr · Kunnskap/admin · Diffust språk · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• NANOCAPS AS går igjen i 2 ulike tilskuddskilder med minst 10,2 mill. kr i kjent samlet beløp.
• NANOCAPS AS er løftet fordi samme mottakerspor kombinerer tverrkilde, drift/admin, mellomledd, kommersiell i de åpne tilskuddskildene.
• Forskningsrådet: 6,0 mill. kr i 6747 Supercapacitors with carbon nanotubes for electronic locks · INTFELLES · Registrering av norske prosjektdeltakere i utlysningene til de samfinansierte partnerskapene i Horisont Europa · 2 kilder · 10 192 000 kr · Tverrkilde.
• Støtteregisteret: 2,1 mill. kr i Nærings-ph.d. - doktorgradsprosjekt i bedrift · 2 kilder · 10 192 000 kr · Aksjeselskap · Private aksjeselskaper mv. · 9 ansatte · Drift/admin · Mellomledd · Diffust språk · Kommersiell · Tverrkilde.

Dette er en tverrkilde-prioritering. Beløpet summerer åpne spor fra flere ordninger og er ikke en normativ dom over mottakeren.

• KOSTRA 2025 viser topp 5 % i egen befolkningsgruppe, med 22 498 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Vevelstad ligger også 4,79 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Vevelstad er løftet fordi samme kommunespor kombinerer topp 5 %, høy andel administrasjon, høyt avvik per innbygger, kommunal styringssvikt, kontrollspor.
• Kommunerevisjon peker samtidig på kontrollspor i funnet «Eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon i Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL)», med 1 kritikk- og 1 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Kontrollspor · Kommunal styringssvikt · Høy KOSTRA-overhead · PDF-tekst 17.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 11 981 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Beiarn ligger også 1,23 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Beiarn er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, høyt avvik per innbygger, kommunal styringssvikt, sterk kritikk.
• Kommunerevisjon peker samtidig på sterk kritikk i funnet «Eiendomsforvaltning», med 6 kritikk- og 1 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Kommunal styringssvikt · Høy KOSTRA-overhead · PDF-tekst 25.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 11 753 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Røst ligger også 1,39 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Røst er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, høyt avvik per innbygger, manglende kostnadskontroll, sterk kritikk, anskaffelser, prosjekt/bygg.
• Kommunerevisjon peker samtidig på sterk kritikk for manglende kostnadskontroll, med 4 kritikk- og 7 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Manglende kostnadskontroll · Høy KOSTRA-overhead · Anskaffelser · PDF-tekst 56.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 9 756 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Lierne ligger også 1,56 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Lierne er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, høyt avvik per innbygger, svak eierstyring og kontroll, kritikk.
• Kommunerevisjon peker samtidig på kritikk for svak eierstyring og kontroll, med 1 kritikk- og 2 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Kritikk · Svak eierstyring og kontroll · Høy KOSTRA-overhead · Eierskap · PDF-tekst 14.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 9 587 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Fyresdal ligger også 1,42 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Fyresdal er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, høyt avvik per innbygger, kommunal styringssvikt, kontrollspor.
• Kommunerevisjon peker samtidig på kontrollspor i funnet «Byggesaksbehandling», med 0 kritikk- og 0 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Kontrollspor · Kommunal styringssvikt · Høy KOSTRA-overhead.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 8 056 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Værøy ligger også 1,14 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Værøy er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, høyt avvik per innbygger, svak økonomistyring og kontroll, sterk kritikk, styring.
• Kommunerevisjon peker samtidig på sterk kritikk for svak økonomistyring og kontroll, med 6 kritikk- og 102 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Svak økonomistyring og kontroll · Høy KOSTRA-overhead · Økonomi/styring · PDF-tekst 56.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 4 572 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Gratangen ligger også 1,58 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Gratangen er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, svak økonomistyring og kontroll, sterk kritikk, styring.
• Kommunerevisjon peker samtidig på sterk kritikk for svak økonomistyring og kontroll, med 1 kritikk- og 21 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Svak økonomistyring og kontroll · Økonomi/styring · PDF-tekst 20.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.

• KOSTRA 2025 viser over median i egen befolkningsgruppe, med 2 474 kr høyere administrasjonskostnad per innbygger enn sammenlignbare kommuner.
• Grong ligger også 0,32 prosentpoeng over sammenlignbar andel til administrasjon og styring.
• Grong er løftet fordi samme kommunespor kombinerer over median, ikke nådd mål, sterk kritikk, anskaffelser.
• Kommunerevisjon peker samtidig på eksplisitt målsvikt i funnet «Offentlige anskaffelser», med 9 kritikk- og 8 kontrollsignaler.
• Kontrollflaten oppsummerer dette som: Sterk kritikk · Ikke nådd mål · Anskaffelser · PDF-tekst 48.

KOSTRA er et peer-avvikssignal, ikke et bevis. Kommunekortene bør leses sammen med revisjonsrapporten og lokal kontekst.