Slik brukes siden

• Fakta: felt direkte fra offentlige kilder eller tydelige koblinger mellom dem.
• Heuristikk: enkle, forklarbare regler som løfter spor, men ikke beviser noe alene.
• Redaksjonell syntese: sammenstillinger og tolkninger på publiserte sider.
• Inferens: merkes tydelig når noe er en plausibel tolkning, ikke et verifisert faktum.

• Store beløp får høyere oppmerksomhet enn små beløp når resten er likt.
• Diffust språk, svak målbarhet og administrativt preg behandles som egne signaler.
• Prosjektsprekker, revisjonskritikk, styringsdokumenter og kommunespor brukes som egne kontrollag.
• Arbeidstabellene er laget for lesing, sortering og eksport, ikke for å produsere automatiske konklusjoner.

LLM-kjøringene er gjort med gpt-5.4-mini på utvalgte rader og profiler. De brukes for å gjøre store arbeidsflater mer lesbare, ikke for å erstatte kildene.

• Kuttbarhet er et fint sted å starte, men brukes som nøktern triage, ikke som fasit.
• Råskårene skal leses som tilleggssignaler ved siden av beløp, kildetekst og kontekst.
• Høye skårer betyr sterkere signal i den retningen skåren måler, ikke automatisk at noe er galt.
• Prompten er publisert åpent på /llm-prompt.

• Et spor i tabellen er ikke det samme som dokumentert sløsing, feil eller misbruk.
• Doffin, TED, eInnsyn og DFØ viser ofte kontekstspor, ikke full kontraktshistorikk eller faktiske utbetalinger.
• Tilskudds- og prosjektbeløp kan være vedtak eller rammer, ikke nødvendigvis utbetalt beløp samme år.
• Noen koblinger mellom tabeller er heuristiske og må kontrolleres manuelt før hard bruk.